Driftwood – ny genser

Det er lenge siden jeg har strikket genser til meg selv. Men denne genseren har gått som en “farsott” i sommer, “alle” strikker den. Så da tenkte jeg å prøve, jeg også.
Mønsteret er gratis og finner her.

Min venninne Elisabet  har også strikket den, og her er vi på Felle-festivalen i nystrikkede gensre. (Forøvrig en utrolig hyggelig jam-festival med masse god musikk og flinke musikere!)

Artig å se hvor forskjellige gensrene er bare pga farger og garn. Jeg har brukt Fjone, Merinogarnet mitt, som er ganske tykt og mykt. Det er egentlig alt for varmt for sommeren, men dessverre går det veldig bra med de temperaturene vi har hatt nå om kveldene. Jeg mener Elisabet har brukt litt tynt Hifa garn, men det finner dere på bloggen hennes.

Jeg brukte nesten 600 gram garn og har strikket på pinne nummer 4.

Genseren er strikket fra toppen og ned – det er enkelt og ikke minst så er det så lett å bestemme lengden på genseren!

Så klarte jeg selvsagt å strikke en stripe med for lite grønt! Ble så ivrig og satt til langt på natt, så neste dag måtte jeg trekke opp igjen og strikke på nytt.

Knappene har jeg trukket selv i ett matchende stoff jeg fnt på Quilteloftet på Brokelandsheia. Matchet helt supert!!

Så har jeg blokket genseren. Dette er noe en gjør når strikketøyet er ferdig eller før det monteres. Plagget fuktes og legges flatt i fasong. Ofte spennes det ut med målebånd for å få riktige mål på det. Hvis det er sjal så blir det ofte skikkelig spent ut og festet med knappenåler.
Her er en genser jeg nettopp har strikket, og der er det viktigst for meg at halsen ligger flatt. Så genseren er gjennomfuktet, lett sentrifugert og ble lagt på to badehåndklær på terrassen. Jeg glattet den pent og sjekket at sidesømmen var helt i siden, og halsen la jeg på plass og festet den med knappenåler. Når genseren er tørr kommer halsen til å holde seg sånn veldig lenge. Men når jeg skal vaske genseren må den tørkes på samme måte 🙂

Det blir veldig mye penere hvis en tar seg tiden til slikt, så det er noe jeg anbefaler på det sterkeste (selv om jeg noen ganger bare er så glad over å bli ferdig at jeg flytter rett inn i plagget)

Sist, men ikke minst, så har jeg blitt hektet på maskemarkører. Skjønner ikke hvordan jeg klarte meg uten før! Dette er altså små plast-“sikkerhetsnåler” som jeg fester på de omgangene jeg har økt på. Da er det kjempelett å se hvor jeg økte sist og hvor langt det er til neste gang. Disse har jeg kjøpt hos Alpakkahuset.

Share